Muligheter og begrensninger i ulike medier

Det finnes mange forskjeller i kommunikasjonen til ulike medier. Vi skal drøfte hvilke forskjeller vi finner i kommunikasjonen til ulike medier som radio, TV og sosiale medier i forhold til valgkampen. Vi har brukt eksempler til å studere hvilke forskjeller vi finner. Vi har sett på ungdomspartidebatten på NRK i forbindelse med kommunevalget, hørt på NRK sin nettradio og sjekket ut flere fan sider på Facebook til partiledere og partier.

Hovedforskjellen er at i nettradioen mottar vi bare verbal kommunikasjon. Det finnes ikke noe visuelt fra radioen. Vi kan ikke se den som snakker og alt vi vurderer ut ifra er det vi hører.

Debatten som er spilt inn på TV viser oss både lyd og tekst. Vi kan se hva slags non verbal kommunikasjon senderen bruker og hvordan han/hun opptrer. Her kan vi se kroppsspråk, håndbevegelser og hva slags blikk de bruker.

I debatten på TV, får vi se hvordan hver person reagerer på hva den andre snakker om.

Vi har flere sosiale medier. Blant unge mennesker er nettstedet Facebook svært populært. Dette er ett sted hvor du finner utallige fan sider. Både Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Erna Solberg har egne sider hvor de skriver og legger ut bilder som alle Facebook brukere kan se. Partiene og ungdomspartiene har også egne fan sider. Mottakeren kan ta imot både lyd, tekst, bilde og videoer. På disse nettsidene er det også mulighet for at mottakeren kan kommunisere tilbake. Alle som er medlemmer på sidene kan poste både tekst, bilde og video, så her er de fleste både sendere og mottakere i motsetning til radio og TV.

Gjennom tv får man mange sanseinntrykk, noe som kan gjøre det til en veldig interessant og intens opplevelse som kan medvirke til å gjøre kommunikasjonen veldig effektiv. Tv mediet er også noe som generelt krever mer oppmerksomhet og konsentrasjon fra sine mottakere en foreksempel radio. I den politiske konteksten er dette viktig. For å greie å følge en debatt om politikk, må man følge med og forstå melding mottakeren sender ut. Gjennom tv mediet kan man bruke både verbal og nonverbal kommunikasjon, og meldingen blir til en sammensatt tekst der budskapet blir sent ut både skriftlig, visuelt og auditivt. Det skriftlige kommer frem blant annet i undertekster på skjermen som blant annet viser hvem som snakker, men også via logoer og farge bruk. Dette blir også en del av den visuelle kommunikasjonen hvor den nonverbale kommunikasjonen kommer frem. De kan gestikulere opphisset, virke rolige eller bruke forskjellige ansikts uttrykk til å øke effekten av det de sier. Både lys og kameravinkel spiller da en viktig rolle.

I radio er det bare det verbale som får uttelling, og da er det også mye større fare for støy. Sosiale medier funker effektivt ved at man føler at politikeren eller partiet er en del av folket, og de kan her fremstille seg personlig og spille mye på patos ved å vise kanskje hittil ukjente sider ved seg selv som til nå har vært vanskelig å fremstille. Men det er veldig begrenset i måten at folk vet at det de vil se på profilen til en politiker eller parti på et sosialt mediet kommer til være ensidig og lite objektiv, noe som undergraver senderens etos. Det er også lite verbal kommunikasjon på sosiale medier, posting av videoer er mulig men det er da som oftest å regne som et tv opptak. Når man ser på mediene i denne sammenhengen, fremstår tv mediet som det mest virkningsfulle. 

- Marie og Nora