Kulturforståelse

Jeg mener både den beskrivende og den dynamiske kulturforståelsen har vært tilstede når vi har observert og kommunisert med beboerne. Den første kultur forståelsen var nok den beskrivende siden vi i første omgang bare ble presentert for beboerne som en stor gruppe, og det da var et veldig overveldende kultur møte og det var lettere å observere hva som kjennetegnet dem som gruppe. Flere medieforskere har ment at dersom man påvirket et menneske med visse stimuli, kan man forvente en bestemt respons. Dette går ikke så godt overens med den dynamiske kultur forståelsen som innebærer at man ikke kan forutsi hvordan mennesker reagerer bare ved å ha kjennskap til vedkommendes kulturelle bakgrunn.  Til tross for dette, synes jeg flertallet av beboerne hadde slående like respons til mye av det vi hadde å si i foredraget vi holdt den første dagen, som at det virket som de aller fleste ble sjokkert over at det er greit å ha flere kjærester oppigjennom livet her i Norge. Dette viser at deres kulturelle bakgrunn har mye å si på hvordan de tolket meldingen vår. Kulturfiltre er farget av oppvekst og erfaring, foreldre, søsken og venner osv. Derfor vil alle mennesker være ulike, men når to grupper med så forskjellige mennesker møtes som norske ungdommer og unge asylsøkere, er det lettest å se på likheter innad i hver gruppe, og forskjell mellom de to ulike gruppene. Så ved første øyekast var det lettest og mest naturlig for meg, og jeg tror også for flere av beboerne, å benytte seg av den beskrivende kulturforståelsen. De hadde mange fellestrekk innad i gruppen med flere like verdier, normer og regler enn det de hadde tilfelles med oss og omvendt. Etter at vi begynte å bli mer vant til og kjent med asylsøkerne og de med oss, og vi fikk mulighet til å kommunisere i litt mindre grupper som i norsk undervisningen, begynte den dynamiske kulturforståelsen å ligge mer til grunne. Vi begynte å se hverandre mer som individer, og så hvordan en nyfortolkningen oppstod i de forskjellige kommunikasjonssituasjonene. Det viste seg også at til og med innad i et land var det store forskjeller, to beboere fra Afghanistan snakket to forskjellige språk, og hadde forskjellige skriftspråk. Det viste seg at det var mange måter å være ungdom på, mange måter å være asylmottaker på, norsk, eller somalier osv. og at alder, kjønn og kontekst hadde like mye å si for kommunikasjonssituasjonen og kulturforståelsen.

I går hadde vi får tredje dag på Hvalstad Transitt mottak. Denne ganen var det min tur til å spille fotball sammen med beboerne.  Vi møtte opp på asylmottaket, og kjørte til føyka. Der var det lagt opp til en skikkelig treningsøkt, med både oppvarming og styrketrening. Vi både observerte, og deltok i spillet, og det var interessant og se både den nonverbale kommunikasjonen og samarbeidet som oppstod under fotballkampen.

Rundt 12 dro vi tilbake til mottaket for å ha lunsj, og etter dette hadde vi norsk undervisning sammen med beboerne. Det var en veldig interessant opplevelse. Læreren var en norsk-amerikaner, og han fortalte at det ga han innsikt i hvordan det var å lære norsk for en som ikke har det som morsmål. Han sa at han la vekt på praktiske ting i timene sine, å ikke så mye på grammatikk. Han la vekt på at han ville at timene skulle være morsomme og interessante. Han mente at kommunikasjon i hverdagen var det viktigste i første omgangen. Alle presenterte seg selv, og så skrev noen navnet sitt på tavlen i sitt eget alfabet. Etter på skrev de noen av våre navn i deres alfabet, noe som var utrolig morsomt og annerledes, og jeg fikk virkelig innsikt i hvor vanskelig det må være å lære ikke bare et nytt språk men enn helt nytt skrift språk. Videre underviste han om hvordan å introdusere seg selv, si hva en heter og hvor en er fra, og hvordan spørre om man skal være venner. Etter dette fikk vi anledning til å stille hverandre spørsmål. Det var for det meste enkle spørsmål som om hva beboerne synes om Norge, den norske maten og naturen, og om de noen gang kunne tenke seg å gå på ski. En annen spurte også hvorfor vi trodde en norsk jente han hatte bedt om en dans hadde avslått han, noe jeg synes var et veldig ærlig og morsomt spørsmål. Vi kom etter dette inn på hvordan vi i Norge sjekker hverandre opp, og hva vi ser etter i gutter.

Etter norsk timen fikk vi en time med menneskehandel teamet. Der fikk litt generell informasjon om menneskehandel, hva det er og litt hvordan det foregår. De fortalte også om hvordan de går frem for å hjelpe eventuelle ofre, og hvordan de går frem for å finne ut hvem som kan være utsatt for dette. For å illustrere dette for oss, og gjøre det litt mer håndgripelig leste hun opp historien til to anonyme jenter som de tror har blitt utsatt for menneskehandel. Vi ble også informert om at de ikke kunne si om de var ofre eller ikke, fordi det var opp til politiet å avgjøre. Det var utrolig interessant, men også sjokkerende og rystende, og det virker litt surrealistisk å snakke om sånne ting som foregår så nærme. Vi fikk litt lite tid dessverre, men vi hadde noe tid til overs for noen spørsmål. Jeg lærte utrolig mye, og skulle egentlig ønske at vi hadde fått mer tid siden det er et såpass stort tema.


Dagen var både morsom, interessant og alvorlig og jeg føler jeg har lært mye. Det ble dessverre heller ikke i sag tid til å snakke med noen av beboerne alene siden vi hadde et så tettpakket program, men jeg håper fortsatt jeg får muligheten til å bli litt mer kjent med personene som individer, og ikke bare som en gruppe.

- Nora 

Andre dag på Hvalstad Transittmottak

Mandag 24. oktober hadde kommunikasjon og kultur klassen sin andre dag på Hvalstad Transittmottak. Halvparten av klassen møtte opp til lunsj etter to timer med hjemmearbeid, etter at den andre halvdelen hadde vært på føyka og spilt fotball sammen med noen av beboerne. Maten vi fikk servert var veldig god, og det ga oss et godt inntrykk i beboernes daglige mat rutiner. Noe av det mange av vi elevene kunne ha gjort annerledes var å sette oss litt mer spredt utover i matsalen, og ikke bare i en gruppe med hverandre. Det er noe vi kan huske på til neste gang, siden måltider er en fin tid til å kommunisere med beboerne på. Etter lunsj fikk vi en omvisning rundt på asylmottaket av en av beboerne, både på sovesalene, kjøkkenet og forskjellige aktivitets rom. De hadde steder der de bland annet kunne spille biljard, se på film og spille x-box. Det var også rom der de kunne ha forskjellige kurs som sy og mat lagings kurs. Jeg ble veldig imponert over det guiden vår sa om at de fokuserte på å lage god mat med beskjedne midler, og at de greide å lage mat til 5-6 personer for under hundre lappen.

Etter omvisningen fikk vi være vitne til en presentasjon som ble holdt for beboerne om FN-dagen. Vi fikk her se enda tydeligere enn da vi selv holdt foredrag om hvor vanskelig det kan være å kommunisere med en slik gruppe. Det var mye rom for støy her, både på grunn av generelt uro blant beboerne, men også på grunn av alle de forskjellige leddene meldingen måtte gå igjennom før den nådde mottakerne. Allikevel tror jeg ikke det var like mye støy da vi holdt foredrag i forrige uke, for jeg hadde på følelsen av at de fulgte mer med da. Det tror jeg kan være fordi de var mer interessert i noe jevnaldrende hadde å si om forskjellige aspekter ved livet og kulturen i Norge enn dette foredraget om noe som de kanskje ikke anså som like interessant og viktig. Men det virket som om flere fulgte godt med, og tok til seg informasjonen som i noen tilfeller var veldig viktig i deres tilfelle, som informasjon om FNs barneombud. Vi rak dessverre ikke å se hele foredraget siden klokken hadde blitt så mye, men jeg tror vi fikk med oss det viktigste. 

Vi skulle denne dagen egentlig ha et møte med menneske handel teamet som vi hadde forberedt spørsmål til, men det fikk vi dessverre ikke gjort denne gangen. Jeg håper vi får gjort dette en annen gang, siden dette er noe jeg virkelig ser frem til. Neste gang er det blant annet min tur til å spille fotball med beboerne, noe som jeg gruer meg litt til siden ferdighetene ikke er helt på topp, men også noe som jeg tror kan bli interessant siden det kan gi et unikt innsyn i både verbal og non verbal kommunikasjon innenfor sport. Det blir også interesant å se hvordan vi greier å kommuniserer og samarbeider med beboerne gjennom sport. Jeg ser frem til å kommunisere med beboerne i litt mindre grupper, og fokusere litt mer på enkelt individet og ikke alle beboerne som en enhet, noe som jeg håper vi får mulighet til når vi skal spille fotball. Gleder meg også til å spille kanonball, noe som vi ikke fikk tid til denne gangen.

-        -   Nora

Første dag på Hvalstad Transittmottak

I går var vår første dag på Hvalstad Transitt mottak. Kl 12 møtte vi de ansatte som brifet oss om hva som kom til å skje videre, og nevnte også ting vi måtte være oppmerksomme på når det kom til beboerne.  Vi hadde på forhånd forberedt en presentasjon om oss selv, Norge og norsk ungdomskultur. Etter general prøven hvor vi fikk instruksjoner på hva vi burde si mer om, og forklare bedre, måtte vi vente en halv time før vi fikk holdt presentasjonen vår.  En av de ansatte forklarte at det å være presis ikke var like viktig i noen av de landene hvor beboerne kom fra som det er i Norge. Beboerne kom litt etter litt, og det virket som de fleste var veldig interessert i oss, og flere ville håndhilse på oss.  Kl 13.30 fikk vi endelig startet foredraget. Det var en veldig annerledes kommunikasjon situasjon en det jeg er vant til. Først sa jeg to til tre setninger, og måtte siden vente til de forskjellige tolkene fikk oversatt det jeg sa. Det var ofte tolkene ba meg gjenta meg, eller omformulere det jeg sa, så det er tydelig at det her er stort rom for misforståelser i en slik sitasjon.

Jeg synes presentasjonen gikk veldig fint, og det virket som beboerne var interessert i det vi sa, noe de viste senere med å stille flere spørsmål. Du kunne se hvilke temaer de interesserte seg mest for ved å observere deres reaksjoner, og innen hvilke temaer de silte flest spørsmål. De var opptatt av sport, kjæresteforhold, penger, friheten i Norge og familie forholdene. Det var tydelig at de ble sjokkert over mye av det vi tar som selvfølger, spesielt at det ikke var uvanlig i Norge å ha mer enn en kjæreste i løpet av livet, og at det ikke var forventet at man måtte gifte seg for å være eller bo sammen. En av dem ytret også sine meninger om at han synes det var helt uforståelig, og at det ikke ga menig for han.  Det viser bare en av de mange forskjellige synspunktene vi har grunnet vår forskjellige nasjonalitet og kultur. Jeg ser frem til de andre dagene vi skal tilbringe sammen med beboerne, og håper vi får mer tid til å kommunisere med dem i litt mindre grupper, og fokusere litt mer på enkelt individet og ikke alle beboerne som en enhet. Gleder meg også veldig til å spille kanonball, og til å se hvordan vi greier å kommuniserer og samarbeider i sport og lag arbeid.

- Nora

Hvalstad Transittmottak

Koku klassen har et samarbeid med Hvalstad Transittmottak, og de har inviter oss opp på besøk for at vi skal kunne fortelle beboerne litt om vår kultur, og at de igjen skal få dele litt av sin kultur med oss. Jeg er veldig spent på hvordan utplasseringen kommer til å bli. Jeg er opptatt av migrasjon, og mener det er spesielt viktig at de som kommer til Norge må lære om Norge og norsk kultur for å kunne tilpasse seg og bli en del av det norske samfunn. Vi er et multikulturelt samfunn, og jeg har flere venner med enn annen etnisk opprinnelse enn norsk, og jeg synes deres kulturelle individualitet er utrolig spennende. Jeg vet også at de fleste ungdommene på transittmottaket har hatt en veldig annerledes start på livet enn det vi har, og jeg synes det både er interessant og spennende å se hvordan vi komme til å gå overens og greie å kommunisere med hverandre med tanke på at vi har hatt så forskjellige oppvekster. Deres verdensbilde er nok helt annerledes enn mitt, noen som er en faktor jeg tror kommer til å påvirke konteksten og kommunikasjons situasjon i stort grad. Også det at vi ikke snakker samme språk og forskjeller inne kultur og nasjonalitet er kontekstfaktorer som kommer til å spille inn. Også enkelt individets egen historie vil kunne påvirke kommunikasjonen, spesielt med tanke på at mange har en mye større balast med seg fra tidligere i livet enn det vi har. Jeg gleder meg veldig, og er takknemlig for at Hvalstad Transittmottak har invitert oss på besøk og gitt oss denne muligheten til å møte og snakke med beboerne.

- Nora

Muligheter og begrensninger i ulike medier

Det finnes mange forskjeller i kommunikasjonen til ulike medier. Vi skal drøfte hvilke forskjeller vi finner i kommunikasjonen til ulike medier som radio, TV og sosiale medier i forhold til valgkampen. Vi har brukt eksempler til å studere hvilke forskjeller vi finner. Vi har sett på ungdomspartidebatten på NRK i forbindelse med kommunevalget, hørt på NRK sin nettradio og sjekket ut flere fan sider på Facebook til partiledere og partier.

Hovedforskjellen er at i nettradioen mottar vi bare verbal kommunikasjon. Det finnes ikke noe visuelt fra radioen. Vi kan ikke se den som snakker og alt vi vurderer ut ifra er det vi hører.

Debatten som er spilt inn på TV viser oss både lyd og tekst. Vi kan se hva slags non verbal kommunikasjon senderen bruker og hvordan han/hun opptrer. Her kan vi se kroppsspråk, håndbevegelser og hva slags blikk de bruker.

I debatten på TV, får vi se hvordan hver person reagerer på hva den andre snakker om.

Vi har flere sosiale medier. Blant unge mennesker er nettstedet Facebook svært populært. Dette er ett sted hvor du finner utallige fan sider. Både Jens Stoltenberg, Kristin Halvorsen og Erna Solberg har egne sider hvor de skriver og legger ut bilder som alle Facebook brukere kan se. Partiene og ungdomspartiene har også egne fan sider. Mottakeren kan ta imot både lyd, tekst, bilde og videoer. På disse nettsidene er det også mulighet for at mottakeren kan kommunisere tilbake. Alle som er medlemmer på sidene kan poste både tekst, bilde og video, så her er de fleste både sendere og mottakere i motsetning til radio og TV.

Gjennom tv får man mange sanseinntrykk, noe som kan gjøre det til en veldig interessant og intens opplevelse som kan medvirke til å gjøre kommunikasjonen veldig effektiv. Tv mediet er også noe som generelt krever mer oppmerksomhet og konsentrasjon fra sine mottakere en foreksempel radio. I den politiske konteksten er dette viktig. For å greie å følge en debatt om politikk, må man følge med og forstå melding mottakeren sender ut. Gjennom tv mediet kan man bruke både verbal og nonverbal kommunikasjon, og meldingen blir til en sammensatt tekst der budskapet blir sent ut både skriftlig, visuelt og auditivt. Det skriftlige kommer frem blant annet i undertekster på skjermen som blant annet viser hvem som snakker, men også via logoer og farge bruk. Dette blir også en del av den visuelle kommunikasjonen hvor den nonverbale kommunikasjonen kommer frem. De kan gestikulere opphisset, virke rolige eller bruke forskjellige ansikts uttrykk til å øke effekten av det de sier. Både lys og kameravinkel spiller da en viktig rolle.

I radio er det bare det verbale som får uttelling, og da er det også mye større fare for støy. Sosiale medier funker effektivt ved at man føler at politikeren eller partiet er en del av folket, og de kan her fremstille seg personlig og spille mye på patos ved å vise kanskje hittil ukjente sider ved seg selv som til nå har vært vanskelig å fremstille. Men det er veldig begrenset i måten at folk vet at det de vil se på profilen til en politiker eller parti på et sosialt mediet kommer til være ensidig og lite objektiv, noe som undergraver senderens etos. Det er også lite verbal kommunikasjon på sosiale medier, posting av videoer er mulig men det er da som oftest å regne som et tv opptak. Når man ser på mediene i denne sammenhengen, fremstår tv mediet som det mest virkningsfulle. 

- Marie og Nora 

Asker Høyres Prinsipprogram 2011-2015

Brosjyren vi har valgt å analysere er et prinsippprogram utgitt av partiet Høyre i forbindelse med kommune og fylkesvalget 2011. Hensikten er at partiet som fungerer som senderen skal kunne nå ut til mottakerne, nemlig velgerne. Prinsipprogrammet skal gi informasjon om Høyres ståsted i politikken, og deres planer for Asker de neste fire årene hvis de vinner valget.
Designet på forsiden er enkelt, og er dominert av fargen blå for å symbolisere det borgerlige partiet. Skriften skifter mellom hvit og mørkeblå som står i kontraster til bakgrunnen, og et par estetisk vakre bilder av Asker pynter opp sidene. Brosjyren inneholder mye skrift, men er ryddig strukturert og gir dermed ikke inntrykk av å være overlesset. Førsteinntrykket er positivt, og virker innbydende på mottakeren, å gjør at man får lyst til å lese videre.

Tekstens dispositio er godt strukturert. I innledningen får vi et lite referat fra lederen i Asker Høyre om valget, og hvordan Høyre vil at Asker skal være. Videre begynner de på hvilke saker de står for. Vær side handler om en sak hvor de først skriver hva de tror på, og etterpå hva de vil gjøre for å oppnå dette. Avslutningen er patos preget ettersom den går på at de står sammen for Asker, og satser på samhold. De uttaler at de vil ha ett «enda bedre Asker», vi får inntrykk av at de vil stå på og virkelig bryr seg om vår kommune, og vi føler da samholdet. I tekstens inventio får vi mye kvalitet, og vi får varierte sakskamper for alle aldere, som er preget av etos. Innholdet virker troverdig, og de som uttaler seg er politikere med høy status og faglig autoritet. Argumentene er relevante for valget, og argumentene virker holdbare i denne sammenhengen, og forklarer også Høyres ideologi og deres begrunnelse for at de har valgt å satse på de sakene de har på prinsipp programmet sitt.

Brosjyren fremstår som ganske folkelig. Språket er formelt, men forståelig og det er ingen overdreven bruk av store ord. Ellers spiller programmet mye på patos, og at dette er «vår» kommune og at vi skal stå sammen for Asker. Dette er et eksempel på flertallsknepet, og er også en følelsesapell. Det er også mye gjentakelse, og på hver side er logoen til Høyre avbildet sammen med teksten «Glad i Asker».
Det er mange bilder i brosjyren, og de fleste motivene er fra forskjellige steder i Asker. Bildene samsvarer med teksten, siden brosjyren handler om kommune valget. Bildene forsterker tilliten til senderen, og fremhever inntrykket av at Høyre bryr seg om Asker, og er en del av lokal samfunnet. Dette spiller mye på patos, og forsteker følelse appellen som er dominerende gjennom programmet. Bildene brukes for å beskrive Asker, og gir indirekte inntrykk av at kommunen og byen kommer til å bli idyllisk under Høyres styre. Bildene vekker også varme følelser for Asker, og et ønske om å gjøre det som er best for kommunen. Ellers er et bilde av barn med skolesekk brukt sammen med teksten som omhandler oppvekst, og et par eldre mennesker som holder hender i avsnittet om helse og omsorg. Dette spiller også sterkt på patos, og vekker vår medfølelse og omsorgs instinkt. Disse bildene brukes som argument for at dette er prioriterings saker, og at vi skal føle at Høyre har viktige ting vi bryr oss om i fokus. Bildene er med på å forsterke budskapet, og er også med på å gjøre brosjyren estetisk vakker og innbydende.

Vi kan oppsummere med at Høyre har tatt i bruk en del retorikk i sin brosjyre for å få velgerne på sin side. Ettersom de både spiller på patos, etos og logos og bruker noen retoriske knep gjør det at det vekker oppmerksomhet hos dem. Bruken av både tekst og bilder gjør brosjyren mer spennende. Vi har funnet ut at sammensatte tekster fungerer på en god måte ettersom vi får variasjon. Vi opplever dette som mer spennende enn bare f.eks. Tekst uten bilder. Brosjyren vi har tatt i bruk er en statisk sammensatt tekst. Vi har opplevd både denotasjon og konnotasjon i bildene ettersom de har hatt mye å gjøre med det de har skrevet om, også at det har kulturelle og historiske referanser til kommunen vår. Ettersom vi tidligere har studert hvilke saker Høyre står for, og vi ha mye kunnskap om dem fra før av, har vi likevel fått enda litt mer kunnskap og inntrykk av hvordan de stiller til valget. Denne brosjyren fremstår som positivt for oss, og gir et godt inntrykk av partiet.