I går hadde vi får tredje dag på Hvalstad Transitt mottak. Denne ganen var det min tur til å spille fotball sammen med beboerne.  Vi møtte opp på asylmottaket, og kjørte til føyka. Der var det lagt opp til en skikkelig treningsøkt, med både oppvarming og styrketrening. Vi både observerte, og deltok i spillet, og det var interessant og se både den nonverbale kommunikasjonen og samarbeidet som oppstod under fotballkampen.

Rundt 12 dro vi tilbake til mottaket for å ha lunsj, og etter dette hadde vi norsk undervisning sammen med beboerne. Det var en veldig interessant opplevelse. Læreren var en norsk-amerikaner, og han fortalte at det ga han innsikt i hvordan det var å lære norsk for en som ikke har det som morsmål. Han sa at han la vekt på praktiske ting i timene sine, å ikke så mye på grammatikk. Han la vekt på at han ville at timene skulle være morsomme og interessante. Han mente at kommunikasjon i hverdagen var det viktigste i første omgangen. Alle presenterte seg selv, og så skrev noen navnet sitt på tavlen i sitt eget alfabet. Etter på skrev de noen av våre navn i deres alfabet, noe som var utrolig morsomt og annerledes, og jeg fikk virkelig innsikt i hvor vanskelig det må være å lære ikke bare et nytt språk men enn helt nytt skrift språk. Videre underviste han om hvordan å introdusere seg selv, si hva en heter og hvor en er fra, og hvordan spørre om man skal være venner. Etter dette fikk vi anledning til å stille hverandre spørsmål. Det var for det meste enkle spørsmål som om hva beboerne synes om Norge, den norske maten og naturen, og om de noen gang kunne tenke seg å gå på ski. En annen spurte også hvorfor vi trodde en norsk jente han hatte bedt om en dans hadde avslått han, noe jeg synes var et veldig ærlig og morsomt spørsmål. Vi kom etter dette inn på hvordan vi i Norge sjekker hverandre opp, og hva vi ser etter i gutter.

Etter norsk timen fikk vi en time med menneskehandel teamet. Der fikk litt generell informasjon om menneskehandel, hva det er og litt hvordan det foregår. De fortalte også om hvordan de går frem for å hjelpe eventuelle ofre, og hvordan de går frem for å finne ut hvem som kan være utsatt for dette. For å illustrere dette for oss, og gjøre det litt mer håndgripelig leste hun opp historien til to anonyme jenter som de tror har blitt utsatt for menneskehandel. Vi ble også informert om at de ikke kunne si om de var ofre eller ikke, fordi det var opp til politiet å avgjøre. Det var utrolig interessant, men også sjokkerende og rystende, og det virker litt surrealistisk å snakke om sånne ting som foregår så nærme. Vi fikk litt lite tid dessverre, men vi hadde noe tid til overs for noen spørsmål. Jeg lærte utrolig mye, og skulle egentlig ønske at vi hadde fått mer tid siden det er et såpass stort tema.


Dagen var både morsom, interessant og alvorlig og jeg føler jeg har lært mye. Det ble dessverre heller ikke i sag tid til å snakke med noen av beboerne alene siden vi hadde et så tettpakket program, men jeg håper fortsatt jeg får muligheten til å bli litt mer kjent med personene som individer, og ikke bare som en gruppe.

- Nora