Retorisk analyse

I forbindelse med kommune og fylkes valget 2011, var Kommunikasjon og Kultur klassen på Karl Johan i Oslo mandag 5 september for å snakke med de politiske representantene som stod i forskjellige valgboder nedover gaten. Formålet var å avsløre hvilke retoriske virkemidler representanten tok i bruk for å forsøke å overbevise oss om å stemme på sitt parti. Vi samarbeidet to og to, og Marie og jeg fik tildelt partiet Høyre. Vi hadde på forhånd forberedt spørsmålene vi skulle stille, og var godt forberedt da vi kom frem til Høyres valgbod, og fikk innvilget et lite intervju med en av representantene. Det var tre representanter der, og vi snakket først med noe eldre damer som henviste oss til en ung mann siden «vi var så unge». Dette var et strategisk trekk fra representantene i Høyre, og viste at de ønsket å appellere positivt til oss allerede før vi hadde startet samtalen.

Representanten begynte med å fortelle om at Høyre ville forbedre norsk skole, og dette skulle de gjøre først og fremst via å forbedre lærerne. Høyre ville gjøre lærer utdannelse om til en master, og således heve det generelle nivået. Han fokuserte også på at høyre ville øke muligheten for spisskompetanse allerede på videregående, og at det skulle være belønnet å gjøre det bra, ikke den tendensen han hevdet Norge hadde i dag om at alle skulle være gjennomsnittlige. Jeg dristet meg da til å spørre om det var dette Høyre ville oppnå med å lage eliteskoler. Da virket det som vi traff en nerve, og han snakket fort og litt irritert om at eliteskole var venstre dreide journalist propaganda, og at Høyre aldri hadde nevnt orde «eliteskoler». Han hevdede av venstre siden prøvde å overbevise oss om at Høyre ville ha segregerte skoler, og prøvde å skape et slags apartheid i den norske skole. Han hevdet at dette var så langt fra sannheten som man kom. Representanten brukte toppidrettsgymnas som eksempel, og sa at i Norge er det en sær tradisjon om at man kan gjøre det godt innen sport, men ikke innen noe annet. Hvis man kunne operette toppidrett gymnasier, hvorfor ikke topp skoler for realfag? At flinke elever også skulle få gode tilbud var viktig for han å formidle, og han fremstilte det nesten som om det ble diskriminert mot skoleflinke elver i Norge.

Representanten bygget ikke opp noen god etos, og han fremsto ikke for meg som så veldig troverdig. Jeg tror det var på grunn av alderen vår, og det virket som han tenkte en mer «ungdommelig» tilnærming ville være mer effektiv. Det virket som han prøvde å bruke et mer ungdommelig språk, han sa ordet «sykt» en del, og skisserte også opp svart-hvit bilder av situasjonene og sakene vi diskuterte, og drev med en del dritt kasting om venstre siden, spesielt SV. Jeg tror hans tanke bak det var å virke kulere og mer ungdommelig, Dette fikk helt motsatt effekt, og fikk han til å virke litt useriøst til tider, og passet dårlig inn med resten av diskusjonen, når han plutselig brukte store ord for å forklare politiske saker og ideologier. Jeg syntes det var lite strategisk av han å prøve å bygge etos ved å være «en av oss», første gangs velgere som strengt tatt ikke har så mye politisk erfaring og kunnskap, istedet for å bygge et sterkt etos ved å vise at han var en dyktig politisk representant.

Logosen hans på den andre siden var veldig bra, og det virket som han visste mye om visse ting, spesielt skoledebatten. Han argumenterte godt for seg, og det han sa virket logisk og fornuftig, og vi kunne forstå hvorfor han mente som han gjorde. Men han manglet helt objektivitet, noe som var forventet av situasjonen vi var i, så det var ikke noen overraskelse, men jeg ble forskrekket over hvor ensidig han fremla sine argumenter. Det gjorde det nesten litt gjennomsiktig, og man begynte å tvile på om argumentene egentlig holdt. Til tider i intervjuet manglet logosen nesten helt, og viste tydelig hvilke punkter han var svak på. Da snakket han seg bort fra spørsmålet, og begynte å snakke om noe helt annet.

Han spilte nesten ikke på patos i det hele tatt, utenom at han sa vi ville sette pris på forbedring av norsk skole siden vi var elever. Han brukte mye sammenligninger, spesielt mellom Høyre og venstresiden, da for det meste SV. Samtidig tilla han også venstresiden og SV mange meninger, og han brukte en del overdrivelser. Han brukte begge disse knepene da han hevdet at SV prøvde å få det til å virke som de ville skape apartheid i norsk skoler. Dette fikk SV sine utsagn til å virke absurde, og var en enkelt måte å overbevise oss om at eliteskoler var et alt for sterkt uttrykt, og ikke hadde noe med saken å gjøre.

Han brukte en del nonverbal kommunikasjon, og hadde god øyekontakt med oss da han snakket, og var veldig tilstede i samtalen. Han brukte også hendene mye, og gestikulerte mye når han ble opphisset, og prøvde å overbevise oss. Til tider nølte han mye, stoppet opp innimellom og var litt uklar noen steder, og kunne plutselig miste tråden helt, men tok seg fort opp igjen. Han brukte litt unødvendig mye tid på å forklare enkelte ting, og det virket som om han ville fokusere på det han kunne, for ikke å vise sin manglende kompetanse på andre områder. Personlig synes jeg kommunikasjonen kunne vært mer virkningsfull. Positive sider ved hans innspill var at han forklarte mye, og var veldig tilstede i samtalen, og virket veldig lidenskapelig opptatt av det han drev med, noe som virket overbevisende i seg selv. Negative inntrykk han ga var useriøsitet, spesielt med unødvendig og tilsynelatende ubegrunnet kritikk av venstresiden, og spesielt SV. Jeg følte også at han brukte litt overdrevne sammenligninger, og prøvde å gjøre situasjonene og problemene alt for svart-hvit for å få frem poenget. Kommunikasjonen virket til en viss grad, vi fikk vite de viktigste sakene partiet ville kjempe for og vi fikk godt svar på de fleste spørsmålene vi stilte, men jeg ble skuffet over retorikken. Jeg hadde nok ventet meg mer av en politisk representant rett før et valg, og må si at basert på dette intervjuet alene hadde ikke representanten greid å overbevise meg om å stemme høyre.